mandag 11. januar 2010

"Condoms are like raincoats in the Sahara"

Men, safety first.
Jeg kommer over noen morsomme reklamebilder fra diverse kondomprodusenter som er så absolutt verdt å nevne. Enjoy!

Forstår du denne? (Tenk stort)















Smaker som ekte frukt (?)















Long pleasure..
















På tide at en keiser lever opp til navnet sitt.

torsdag 31. desember 2009

2010


2010 blir året for forandring:
Mer energi prioritert til skole.
Må få meg jobb.
Flytte ut. '
Må få gode karakterer.
Må kjøpe klær som vil brukes.
Må drikke mer vann.
Må trene mer.
MER blogging.

Men vi vet alle sammen at 70% av nyttårsforsett blir oversett.

Året 2009 har for meg vært en rollercoaster. Oppturer helt klart, men også en del nedturer, men en ting er sikkert, neste år blir året for oppturer, og fokuset på nedturer vil bli ikke-eksisterende. Men for å oppsumere 2009s herlige oppturer og underholdende nyheter, trengs det en liste. Og ikke bare en liste, men en kordinert og oversiktlig liste:

Årets flause: Caster Semenya. Hvor morsomt ville det ikke ha vært å blitt verdensmester, for så å bli kjønnstestet fordi man ser ut som en mann.

Årets hatsoffer: Anna Anka. Hun kan gi meg en blowjob for å få god pr på min blogg.

Årets mest elskverdige tv-serie: True blood. Slår Twilight lett, utrolig nok.

Årets tv-nykommer: Alexander Skarsgård, du finner ingen bedre vampyr.

Årets blogg: Ulrikke Lund. Selv om mote ikke er min spesialitet, liker jeg hennes best.

Årets lærer: Biologi-Knut. Ingenting er som biologi med et hint av nynorsk.

Årets idretts"athlete": Heidi Løke. Fortryllende.



Årets vilbli: Kjersti Salberg, vår lokale håndballspiller som har ingen grunn til ikke å komme på landslaget.

Årets forfatter: Paulo Coelho.

Årets film: Hangover. Ler like godt av den, uansett om det er første eller sjette gang jeg ser den.

og årets største pris:

Årets beste person: Kristian Tronhus. <3







Alexander Skarsgård








Kristian Tronhus <3>





T



The Hangover













Kjersti Salberg












Uenig?

mandag 12. oktober 2009

boyzone karma

Er jeg den eneste i verden som ikke gråter en stille tåre over det omkomne boyzonemedlemmet? Guds gave til menneskeheten mener jeg, hvorfor? Jo, her er en ligning:
boyzone + musikk = ren tortur + uutholdelig smerte Vs boyzone - boyzone"stjerne" = 0,75 % band = null musikk. I overført betydning = pur GLEDE!
Stjerne my ass

tirsdag 6. oktober 2009

The art of peace


Det som er herlig med spotify er at man kan høre sanger fra diverse aksjoner som kjente artister har bidratt til. Nå for øyeblikket hører jeg sanger fra The art of Peace hvor sangene er rettet til krisen til Tibet. Om du har sett litt tv og likte sangen fra robinsonreklamen og fant ut at du skulle høre den, liker sikkert Hide and Seek av Imogen Heap. Men, hvis du ikke allerede har hørt den, anbefaler jeg en annen versjon; Hide & Seek 2. En litt mer orientalsk inspirert side av sangen, som er både avslappende og nydelig. Den er blant sangene på spillelisten, hvor andre artister som Regina Spektor, Sting, Moby og Vanessa Carlton også deltar.

Andre spillelister fra slike aksjoner er Instant Karma: The Amnesty international camapign to save Darfur hvor jack johnson og Avril Lavigne har hver sine cover av John Lennon's Imagine. U2, R.E.M og Corinne Bailey Rae synger og.

Det er så absolutt verdt å sjekke ut, samtidig til glimrende musikk, får du og sanger ment til å hjelpe land som trenger det.

søndag 20. september 2009

Separating the groupies from the roadies


Hvor mange har hørt Jeff Buckley's Hallelujah? Antagelig de fleste... Hvor mange har hørt noen andre sanger av Jeff Buckley? Antagelig alt for få. Det er en ond sirkel vi alle lever i. Vi hører en sang på radioen og liker den godt, setter oss på pcn og laster ned sangen, men ingen andre sanger av samme artist. Tenk på alt folk går glipp av pga av en slik latskap. Jeg trengte bare å få ut aggresjon som har bygd seg opp inni meg helt siden for 20 minutter siden, da jeg hørte en av verdens fineste sanger; Lover, you should've come over av Jeff Buckley. Jeg tenker med vått øye hvor mange som har hørt denne sangen her, og desverre er de fleste blindet av coversangen Hallelujah som ikke er i nærheten av god nok, i følge min mening. Desverre døde han i -97 i en drukningsulykke, og det ble ingen flere skjønne sanger som Grace og Last Goodbye.


Det jeg egentlig vil fram til er å separere wannabes fra ekte musikkelskere. Jeg har en tendens til å jabbe svært lidenskapelig om musikk jeg selv hengivent elsker til totalt fremmede på fest, men av og til møter man en overentusiastisk wannabe som egentlig ikke har mer peiling på musikk enn spillelista på energy. For eksempel, jeg snakker febrilsk om hvor geniale Muse er, og personen henger med og nikker og smiler og er helt enig og henrykt. HELT til jeg spør om personen har hørt f.eks. Plug in Baby, og det titter fram et irriterende skjevt smil og et falsk ja-a. Da er det på tide å snu på hælen. Groupies som henger etter band for deres popularitet og utseende er bullshit, mens Roadies som verdsetter et band for deres individualitet og kan godt innrømme at nei, desverre, har jeg ikke kommet meg rundt til å høre så mye på det bandet, bortsett fra de mest kjente sangene.


i 4 timer har det nå surret en sang på hjernen min jeg må skrive om. Another way to die av Jack White og Alicia Keys. Den har nok ikke fått alt det mediastyret de egentlig fortjener, men den ble kjent gjennom James Bond; Quantum of Solace. OG ja, den er bedre enn Chris Cornell's You don't know my name. Men vi digger Chris Cornell, vokalist i Audioslave.



onsdag 16. september 2009

w995 <3


Etter snart to måneder uten telefon sitter jeg nå godt lent i sofaen og prøver å forstå min helt nye sony ericsson w995, og jeg tror jeg har funnet min sjelevenn. Uansett, nå blir det mange bilder å legge inn på bloggen siden kamerat har 8,1 små megapixel. Første bilde tatt med telefonen: Kristian og meg<3

muse vs. mew



Den siste måneden har det kommet to nye fantastiske album: Muse - The Resistance og Mew - No More Stories Are Told Today I'm Sorry They Washed Away No More Stories The World Is Grey Im Tired Let's Wash Away.




Mew's sitt siste album må ha et av verdens lengste titler. Jeg vil si det sier litt om kvaliteten på bande etter hva man velger som tittel på et album, og mew er ingenting annet enn genialt. Etter to dager med intens lytting til No More Stories... har jeg funnet min favoritt for øyeblikket. "Sometimes Life Isn't Easy" er en nydelig sang, og jeg anbefaler alle de som ikke har hørt de nye sangen til å høre den først, for jeg mener den setter standaren på platen. Min all time favourite song må være Comforting Sounds, som trøster godt på en regnfylt dag, som i dag. På den andre siden, Mew kan oppfattes som sær musikk, og når jeg tenker over hvor mange males an d females som digger britney spears og cascada, så er det åpenlyst at Mew kanskje ikke vil falle så godt i smak. MEN hvem sa at kulturelle musikkræsj var negativt? Varition people!




14 september kom mitt mer-enn-sunt-favoritt band med nytt album, og skuffer de? Overhodet ikke! Om jeg så må krangle meg blå i trynet, kommer jeg til å stå på at Muse har ikke mistet "piffen". En anelse mindre down to earth kanskje, men utenomjordisk musikk er alt annet enn negatvit vil jeg si. Bellamy's stemme treffer spikeren på hodet, og jeg har bare en ting å si: Jeg elsker dem! De tre siste sangene eller symfonien som de blir kalt, vil garantert oppsluke alle som hører dem. Min favoritt sangen fram til dette øyeblikk er Undisclosed desires. Men jeg må innrømme at disse sangene lander langt fra gamlere sanger som Hyper Music og Filip, de er mer oppdaterte kanskje, men fremdeles geniale.